Sikkerhetspolitiske utfordringer

Det rød-grønne regjeringsalternativet har funnet en del punkter de enes om før valget, og de har blitt enige om enkelte punkter som de ikke finner det verdt å ta debatt om i denne omgang. EU-saken, olje og gass, næringsutvikling og miljø er på denne lista. Dette kan de ikke enes om. Det viktigste er åpenbart regeringsmakt, viktige politiske skillelinjer og verdier kastes i et sluk. Er det andre alterativet så mye bedre? De borgerlige elsker å bravulere i media om hvor bra vi har det her i landet, om alt de har oppnådd siden de kom til makta. Vi kan ikke gi all æren for dette til den sittende regjeringen. Det er årelangt arbeid bak de politiske beslutningene, i tillegg lever ikke Norge i et vakuum. Mye politikk blir utarbeidet i, eller man får løsninger fra, det internasjonale samfunnet. Det er en kjent sak at stadig mer politikk utarbeides i EU og implementeres i norsk lovgivning. I statsvitenskapen skilles det mellom "high" og "low" politics, hvor high politics tradisjonelt er utenrikspolitiske spørsmål. Hvilken politikk som ligger i dette begrepet kan variere. I dag er terrorspørmålet, eller rettere, hvordan man kan beskytte seg mot terror, fremtredende og representerer et politisk område hvor den kategoriske tilhørigheten ikke er avklart. I hvilken grad skal nasjonalstaten og i hvilken grad skal det internasjonale samfunnet involvere seg i spørsmålet og iverksette tiltak for å beskytte sine respektive borgere mot terror?EU vil skjerpe kampen mot terror i den kommende perioden og framskynde handlingsplanen for innsatsen mot terrorisme. Frankrike har allerede gjeninnført grensekontroll for å beskytte sine borgere. I alle fall to implikasjoner synes klare ut fra dette:- EU kommer til å satse mer på å beskytte sine borgere mot terror- Schengen-avtalen, som tidligere har vært EUs hovedregelverk for å beskytte borgerne kan bli satt på sidelinjen: det er ikke lenger nok å beskytte mot trusler utenfra Hvordan har Norge tenkt til å stille seg i forhold til slike spørsmål? Dersom Schengen-avtalen ikke lenger kan gi oss den tryggheten vi trenger innad i Europa i sikkerhetspolitiske spørsmål, må vi stille spørsmål ved hvordan vi best kan organisere politikken på dette området i fremtiden. Det rød-grønne alternativet har satt seg selv ute av stand til å ta tak i disse spørsmålene, mens de borgerlige er for opptatt av å speile seg for å se hvem som er vakrest i verden. Samtidig vil det i Europa utarbeides nye løsninger vi kan ta i bruk i fremtiden. Og når det er klart sier vi jatakk, vi vil gjerne også ha.

Desiree Davidsen, styremedlem Europabevegelsen i Oslo

Innlegget har stått på trykk i Sandefjords Blad

klikk her for å lese mer!