Klikk her for å lese mer

onsdag, januar 24, 2007

10 grunner til å være glad i EU

Die Zeit har denne uken laget en liten oversikt over 10 grunner til å være glad i EU. Noen av mine favoritter er at EU er bra fordi det våger utvidelse og gir sine naboer plass ved et felles bord, fordi EU stadig vekk oppfinner seg selv på ny uten at det finnes noen modell EU kan lene seg mot, fordi det er det teknokratisk-fornuftige svaret på et emosjonsladet, krigsdominert og hett århundre, fordi det er grenseløst og det eneste området i verden der du kan reise gjennom mange land uten å bli kontrollert, fordi det gjør livet mer behagelig og man kan bruke en gsm-mobiltelefon over hele verden eller hårfønere uten adapter i hele EU, fordi det kjemper for internasjonal rett og fordi det har gjort krig mellom medlemslandene utenkelig. Dæven, det var en setning fra nesten hvert eneste punkt. Og da har de ikke en gang tatt med at Europa samarbeider om å løse felles problemer, tar føringen i klimadebatter og handling for å redde miljøet eller at man kan studere og jobbe i alle EU-land eller at de har en mye bedre handelspolitikk overfor fattige land enn Norge. Og vi har mange flere grunner til hvorfor vi sier JA!


klikk her for å lese mer!

mandag, januar 22, 2007

Nasjonalisme

Romania og Bulgaria gjør som fem av de "gamle" 25 medlemslandene, og lar noen nasjonalistiske partier være blant deres representanter i Brussel. Margot Wallstøm sier i sin blog at gruppen Identitet, Tradisjon og Suverenitet er en "chilling wind from nationalistic, extremist and xenophobic forces that unfortunately dwells in different corners of Europe.This reminds us of our basic, common task: to defend and deepen DEMOCRACY!" De aller fleste meninger og ytringer er tillatt i demokratiske stater, og vi tar debatten med høyreekstreme krefter på gata, i aviser og nå også i våre parlamenter.

Samtidig melder flere medier, så som FT Deutscland og Dagsavisen at nasjonalistene vant valget i Serbia, men at de pro-vestlige og demokratiske kreftene fikk flertall og danner regjering. I min ordbok er det de som får flertall som vinner valget, selv om andre partier har aldri så mye fremgang. Europabevegelsen i Oslo heier selvsagt på alle som jobber for fred og samling i Europa, og gratulerer president Boris Tadic med gjenvalg.

Tanken bak Europas samling må fortsatt formidles og kjempes frem, og nasjonalistenes EU-skepsis viser at jasiden står på riktig side i kampen om verdiene. Vil du være med, send en mail til oslo(at)jasiden.no.


klikk her for å lese mer!

onsdag, januar 10, 2007

EU-plan: 80% mindre CO2-utslipp i 2050


I 2050 vil EU bare slippe ut en femtedel så mye CO2 som de gjør i dag, skriver Libération og nettstedet Touteleurope. Det første skrittet er å kutte CO2-utslippene på egen hånd med 20% innen 2020, og med hele 30% om man man får med seg andre land på en forpliktende avtale.


European Business har klimaforandringene som hovedsak. Miljøvennlige investeringer gir god avkastning, så næringslivet kaster seg med stor tyngde inn i kampen for å redde miljøet.

I EU går altså næringslivet og politikere sammen om å bevare miljøet. I Norge diskuterer vi hva Statoil og Hydro skal hete etter fusjonen. Sa noen foregangsland???


klikk her for å lese mer!

tirsdag, januar 09, 2007

For Grunnlovstraktaten - og stolt av det!

I dag kan vi lese at toppfolk i Luxembourg og Spania oppfordrer de land som ratifiserte EUs Grunnlovstraktat til å stå frem med stolthet i forkant av en egen konferanse for "venner av Grunnlovstraktaten" i Madrid senere i januar. Disse to landene vedtok ratifisering av traktaten etter folkeavstemning. Det er i dag 18 EU-medlemsland (inklusive Bulgaria og Romania) som har stemt ja - noe som i media er kommet helt i skyggen av de famøse nei-avstemningene i Frankrike og Nederland. Disse 18 landene skal samles 26 januar for å analysere den politiske situasjonen i EU og assistere det tyske formannsskapet som tok over fra januar i debatten om de reformer som må til for at EUs institusjoner skal fungere bedre. Noen land er kritiske til dette initiativet og mener det kan splitte EU i to leirer, mens andre som ennå ikke har ratifisert Grunnlovstraktaten ønsker å delta på Madridmøtet (Portugal og Irland). Men det antydes at det kan bli et eget møte senere for de land som ikke har ratifisert traktaten.

Det er interessant å se de initiativene som nå kommer frem for å få liv i Grunnlovstraktaten igjen. Utvidelsen til 27 medlemsland skjedde uten at man hadde fått de sterkt påkrevete institusjonelle reformer som Grunnlovstraktaten innholdt i gang. Dette kan på sikt raskt føre til store problemer, ikke minst i vedtaksprosedyrene, behovet for å opptre samlet utad og ikke minst for å fastslå felles grunnleggende verdier og rettigheter for EUs borgere. Det siste er viktig for å binde EUs heterogene blanding av kulturer sammen om felles målsettinger og verdier - noe som må være grunnlaget for en god beslutningsprosess på det politiske og juridiske området.

Det er på tide at de som støtter dybdeintegrasjon og fremskritt for EU, og dermed Grunnlovstraktaten etter min mening, nå slipper til i rampelyset. EU har selvsagt ikke stanset opp siden 2005 - EU består av mange parallelle prosesser - men for at EU skal bli det slagkraftige fellesskapet man ønsker seg er Grunnlovstraktaten nødvendig. Det blir en lang prosess, men honnør til Spania og Luxembourg for dette initiativet!


klikk her for å lese mer!

mandag, januar 08, 2007

Velkommen til et festår for Jasiden!

2007 startet med at Romania og Bulgaria ble EU-medlemmer, og at Slovenia innførte euroen. I sitt femte år ble dermed euroen større enn dollaren om man ser på hvor mye penger som er i omløp, skriver Dagens Næringsliv. Når Frankrike senere i år får ny president kan man starte arbeidet med å lage en bedre grunnlov, og få et forslag som kanskje jeg også ville sagt ja til - om jeg som nordmann hadde hatt noen stemmerett. Tyskland har store planer for EU i sin formannskapsperiode. Ikke minst er det 50 år siden EU ble opprettet, og vi på Jasiden skal selvsagt feire hele året! Om noen trodde EU står stille i disse dager, kan Paal Frisvold fortelle dem hva som faktisk skjer. Morgenbladet har og en veldig god gjennomgang av alt som skjer i EU for tiden. Et hyggelig tall til slutt: på dinside.no sin EU-avstemning er det i skrivende stund 54% ja og 41% nei. Vil du bli med i feiringen, og være litt aktiv på jasiden, kan du sende en mail til oslo@jasiden.no. Godt nyttår!


klikk her for å lese mer!

torsdag, januar 04, 2007

De elendigste

Vi leser i dag at siden man ikke rakk å fullføre EØS forhandlinger med EUs siste to medlemmer fra Europas østkant før de ble medlemmer av EU, så er de ikke EØS medlemmer. Viktig å vite. De blir heller ikke medlemmer av Schengen på en god stund. Så blir vi ikke invadert av rumenske rørleggere.

Men det man ikke skriver om - annet enn i imperfektum, er behandlingen av funksjonshemmede i disse nye medlemslandene. Man kan som regel lese, i norske som i utenlandske media, at "vi husker alle bildene av de sørgelige barnehjemmene i Romania". Jepp, det husker vi. Men det virker alltid som om dette hører til en fjern fortid, og at nå er det blakke, men snille land som er kommet inn i varmen! Det er ikke tilfelle, dessverre. Barnehjemmene, og vokseninstitusjonene for funksjonshemmede er fremdeles der - og det er flere av dem! FNs tidligere spesialrapportør for funksjonshemmede, Bengt Lindqvist meldte om dette i fjor. Jeg har også sett bilder av en institusjon for kvinner med utviklingshemning i Bulgaria, tatt av en irsk kollega. Det er en ubeskrivelig møkkete kaserne med et (1) falleferdig utedo i bakgården som skal brukes sommer som vinter. Og fremdeles gjelder den gamle post-sovjetiske mentaliteten hos det offentlige: "Her er det så mange som har det vanskelig, hvorfor skal vi foreta noe spesielt for funksjonshemmede??"

Noen EU-lover må disse landene følge opp når det gjelder forbud mot diskriminering av funksjonshemmede. Men EUs lovverk var ikke ferdig da den nye utvidelsen fant sted. Kampen for en generell antidiskrimineringslovgivning i EU har pågått siden Amsterdamtraktaten trådte i kraft i 1999, men dette har ikke slått igjennom. I Norge for vi en slik lov i 2007. Men i EU har man hele tiden vært redd for motstand fra medlemslandene, ikke minst fordi antidiskrimineringslovgivning pussig nok fremdeles er underlagt krav om ensstemmige avgjørelser - mens så mye av EU-lovgivningen forøvrig er gått over til flertallsavgjørelser. Når det kommer til funksjonshemmede, befinner EUs medlemsland seg dessverre fremdeles på 80-tallet.

Det er forskjellige årsaker til dette - noen land, som Storbritannia, mener de allerede har en god nok nasjonal lovgivning og at en felles EU-antidiskrimineringslov ikke er noe å bekymre seg over. Andre er mer opptatt av kostnadene ved at funksjonshemmede skal bringe de utallige tilfeller av diskriminering i hverdagen opp for EF-domstolen og dermed utgjøre et utilbørlig press på budsjettene. Europakommisjonen er bekymret for vetoretten som altså fremdeles gjelder på dette området.

Og i mellomtiden lider de nye medlemslandenes funksjonshemmede - og de rundt 50 millioner i de andre 25 landene - under forhold man ikke skulle tro forekom i Europa anno 2007 - EUs År for like muligheter for alle!


klikk her for å lese mer!

tirsdag, januar 02, 2007

EU 2007 - verdens største marked - og sosialkontor?


Champagnekorkene har smelt og bulgarere og rumenere jubler! Nå har EU 27 medlemsland med 493 millioner innbyggere og økonomien utgjør 10,9 trillioner Euro - det største markedet i verden. EU når frem til Svartehavets vestkyst. De to nye statene øker antall medlemsland i EU som har godtatt Grunnlovstrakaten (som ble forkastet i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland) til 18.

De nye eks-kommunistiske statene har mange likhetstrekk med de som gikk foran inn i EU fra Øst-Europa - de er fattigere enn de gamle medlemslandene, de har en stor landbrukssektor og det blir en utfordring å bruke de store støttemidlene fra EU til å modernisere den nasjonale økonomien. De støtter også en sterkere integrasjon i dybden i EU og at Balkanlanene, Ukraina, Georgia og Moldova får bli medlemmer. Men samtidig er de to nye medlemslandene betydelig fattigere enn de andre "nye" medlemslandene med en gjennomsnittsinntekt på 1280 kroner i måneden(!)mens enkelte skal overleve på 480 kroner måneden! Romafolket lever enda verre og har en levestandard sammenlignbar med de fattigste utviklingslandene. Det skal ta noen år før disse landene kan bruke Euroen som nasjonal valuta. EU har ikke en gang tatt stilling til når disse to land kan bli med i Schengenunionen (de øvrige østeuropeiske statene skal kunne være fullt med fra ultimo 2007).

Mens EU gleder seg over to nye medlemsland er det grunn til å stille noen spørsmål. For det første - hvordan går det med dybdeintegrasjonen i EU med så mange, grunnleggende forskjellige medlemsland? Integrasjon i dybden er som kjent den prosessen som styrker de felles beslutningsområdene i EU og definerer EU-institusjonenes makt på nye områder - i forhold til hverandre og i forhold til medlemslandene. Ville det ikke vært lurere å avklare dette før man tar opp nye medlemmer? Arbeidet med grunnlovstraktaten illustrerte det store behovet for å å gå integrasjonsprosessene grundig etter i sømmene, allerede da EU besto av 15 medlemsland. Hva kan gjøres nå?

For det andre: det trenges en annen beslutningsprosedyre med så mange medlemsland. Dette var på trappene med den nye Grunnlovstraktaten, som altså ble stanset av Frankrike og Nederland. At det er situasjonen, innebærer at svært mange beslutningsprosesser fremdeles er underlagt regelen om ensstemmige avgjørelser i Ministerrådet. Med 27 medlemsland er det ikke vanskelig å forestille seg problematiske situasjoner.

For det tredje: Kan EU bære utgiftene med å ta opp det meste av de post-kommunistiske statene i Østblokken? Gjenforeningen av Vest-Tyskland og DDR holdt på å knekke ryggen på de vesttyske skattebetalerne, og bidro til å sette punktum for landets økonomiske fremgang. Med så mange virkelig fattige og underutviklede land på en gang i verdens største økonomiske omfordelingsprosjekt kan dette raskt bli en overbelastning på den samlede økonomien. Alt lar seg ordne - men hva må ofres? Hvis det blir skattebetalernes levestandard i Vest-Europa som skal reduseres kan lett hele EU prosjektet bli svært upopulært. Vi leser i dag at et flertall tyskere er "uentusiastiske" overfor den nye utvidelsen. Ikke rart, med deres erfaringer fra DDRs hjemkomst i familien.

Likevel er et europeisk fellesskap som omfatter flest mulig land - ikke minst vårt eget - helt nødvendig for å møte vår globaliserte verdens utfordringer. EU ble dannet som et fredsprosjekt, og med fremveksten av en europeisk sosialpolitikk ble det også verdens viktigste solidaritetsprosjekt. Det må mye sterkere frem i informasjons- og mediebildet for at folk flest skal kunne føle et eierskap til det som skjer. De allerede nevnte folkeavstemningene i Frankrike og Nederland viste klart at man har sviktet på dette området. Folk føler seg fremdeles ikke som europeere og føler ikke idealismens glør - de frykter for at innvandrere fra øst skal ta jobben deres og at islamister fra syd skal sette hverdagen deres i fare gjennom terroraksjoner. For dem er EU et festtaleprosjekt for l'elite. Dette må være EUs hovedutfordring fremover. Det er ingen grunnleggende uenighet om at enhver nasjonalstat trenger en sosialpolitikk og en rettferdig fordeling av samfunnsgodene i dagens europeiske land. Men det er spranget derfra, til å se at det samme er nødvendig på et europeisk, overnasjonalt nivå, som man ikke har satset sterkt nok på. Det er ikke bare Norge som er preget av skigardsmentalitet, selv om den er comme il fault i større grad i vårt land.

Fordelene ved å være borgere av et sterkt og solidarisk Europa må fokuseres på. Det krever ofre, men også en betydelig grad av forståelse. Når champagnen er drukket opp er det på tide å brette opp ermene og ta fatt på utfordringene, ikke minst hva forståelse angår..


klikk her for å lese mer!